Spørsmål og svar om tilskuerintervensjon
Flertallet forblir stille når de er vitne til hets. Hvorfor er det slik? Her finner du spørsmål og svar om hets og tilskuerintervensjon.
Hva er tilskuerintervensjon?
Tilskuerintervensjon går ut på at personer som observerer skadelige hendelser, griper inn eller gjør noe for å støtte personene som er utsatt. Å gripe inn kan ha mange positive effekter. Blant annet kan det bidra til å
-
stoppe en uønsket situasjon eller forhindre den fra å eskalere
-
hjelpe personen(e) som er utsatt, og gjøre at de opplever å bli støttet
-
motvirke psykiske eller fysiske skader hos de involverte
-
styrke en kultur der vi sier nei til trakassering og hets
Hva vet vi om tilskuerintervensjon i Norge?
NIM har skrevet en rapport om tilskuerintervenjon i Norge. Rapporten baserer seg på tall hentet inn av Kantar Public i august 2023, og viser blant annet at:
34 % av befolkningen har observert hets i løpet av det siste året.
56 % gjorde ingenting da de var vitne til hets.
84 % mener at man bør gjøre noe når man er vitne til hets.
Hvorfor griper så få inn når de er vitne til hets?
Personer som blir tilskuere til hets har mulighet til å utgjøre en stor forskjell. Likevel vegrer mange seg for å gjøre noe når de havner i en slik situasjon. Vår undersøkelse viser at 56 % av dem som har vært vitne til hets i løpet av det siste året, ikke gjorde noe for å hjelpe. Det kan være mange grunner til dette.
En forklaring kan være «tilskuereffekten», også omtalt som «bystander-effekten». Denne effekten oppstår når personer forblir passive i en situasjon der andre trenger hjelp, fordi følelsen av personlig ansvar for å gripe inn reduseres jo flere som er til stede. I tillegg spiller sosiale, kulturelle og personlige faktorer inn. En annen årsak til at personer ikke griper inn, kan være manglende kunnskap om hvordan man gjør det.
De vanligste årsakene respondentene i vår undersøkelse oppga, var:
-
Bekymring for konsekvensene, eller for å bidra til å eskalere situasjonen
-
At personen ikke deltar i nettdebatter
-
At de mente det ikke angikk dem
-
At de ikke trodde det hjalp å gripe inn
Hvordan kan vi få flere til å gripe inn?
Sannsynligheten for at en tilskuer griper inn øker hvis de er i stand til å identifisere ulike typer skadelige hendelser, kjenner til ulike måter man kan gripe inn på, og føler seg trygge på sin evne til å gjøre en forskjell.
I vår undersøkelse fremkommer det at 84 % mener at tilskuere bør gjøre noe for å hjelpe de som blir utsatt for hets dersom det er trygt å gjøre det. Vårt mål er at flere skal vite hvordan de kan gripe inn på en trygg måte for å støtte dem som blir utsatt for hets. SOS-metoden gir deg tre strategier for hvordan du kan gripe inn. Les mer her.
Er det trygt å gripe inn?
Om det er trygt å gripe inn eller ikke, er noe som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Du skal ikke utsette deg selv eller andre for fare ved å gripe inn. I noen situasjoner kan man risikere at situasjonen eskalerer eller at man havner i en krangel ved å konfrontere personen som trakasserer. På nett er man eksponert på en annen måte. Heldigvis er det mye du som tilskuer kan gjøre, også uten å si ifra direkte til den som trakasserer.
Hva er hatprat, hets og hatefulle ytringer?
Hatprat og hets er ytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende, og er rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av gruppe-karakteristikker (som f.eks. etnisitet). Noen slike ytringer kan etter loven utgjøre «hatefulle ytringer», og er straffbare.
Hva er diskriminering og trakassering?
Diskriminering forekommer når noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke. For at noe skal være diskriminering i lovens forstand må forskjellsbehandlingen være begrunnet i ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene (som f.eks. etnisitet).
Både diskriminering og trakassering er forbudt etter likestillings- og diskriminerings-loven. Trakassering er definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Hvilke konsekvenser har hets og diskriminering?
Å bli utsatt for hets eller diskriminering kan oppleves som krenkende, skremmende og svært nedverdigende. På individnivå kan det ha direkte, skadelige konsekvenser for både psykisk og fysisk helse, og kan hindre de som opplever det i å delta i den offentlige debatten, i arbeidslivet eller i utdanning. Å være vitne til hets eller diskriminering kan også ha negative konsekvenser for dem som observerer den. På gruppenivå kan det begrense andre i å ytre seg fritt i det offentlige ordskiftet, holde liv i fordommer, og i ytterste konsekvens legitimere vold rettet mot personer som tilhører de berørte gruppene. For minoriteter kan det oppleves som et angrep på deres status som likeverdige medlemmer av samfunnet.